ἀπόκληρος, -ον
• Alolema(s): dór. -κλᾱρος Pi.P.5.54


1 c. gen. sin parte de πόνων δ' οὔ τις ἀπόκλαρός ἐστιν Pi.P.5.54, ἀχέων Emp.B 147.

2 abs. desheredado Arist.Top.112b19, PCornell 12.14 (III d.C.), PCol.188.22 (IV d.C.), PMasp.97.ue.D.62, 324.13 (biz.).