ἀχρήμων, -ον
• Morfología: [gen. -ονος]


pobre, sin dinero εἰ δέ τις ἀχρήμων, πενίης δέ μιν ἔργα βιᾶται si uno carece de dinero y le apremia la pobreza Sol.1.41, cf. Pi.Fr.124b.8, E.Med.461, Fr.152.6Au., δικῶν μέγα πλῆθος, ὃ δὴ μάλ' ἀχρήμονας ἔρδει Man.2.299.